Mine favorittpodcaster

Favorittpodcaster

Jeg hører mye på podcaster. De er en fin måte å lære nye ting på mens man gjør andre ting (sykle til jobb, gjøre husarbeid, holde ut offentlig transport, …).

Her er noen av favorittpodcastene mine. Listen er ikke nødvendigvis prioritert, da dette neppe er en total ordning. Hvilken podcast som er best avhenger av anledning, våkenhet og humør.

Skeptics Guide to the Universe

Dette er nok den podcasten jeg har hørt på lengst. Det kommer ukentlige episoder, og jeg har fått med meg alle siden 2009.

Podcasten er dedikert til vitenskapsnyheter og skeptisisme. De bruker tid på å dekonstruere homeopati, kopping, og andre alternative «behandlinger» i nyhetene. Spesielt morsomt er det å høre på Steven Novellas rants om forskjellig medisinsk overtro.

Morgenbladets podcast

Jeg abonnerer på Morgenbladet, men rekker aldri å lese mer enn én artikkel per uke (det beste med Morgenbladet er forresten filmanmeldelsene, de er kjempemorsomme). Morsomme temaer, artige intervjuer, og fin måte å få med seg innholdet i ukens avis uten faktisk å ha lest den.

Mulig favorittepisode: muligens den der Harald Eia snakker om søsterens rusmisbruk. Eller kanskje den aller første episoden, et intervju med Abel-prisvinneren John Nash, bare dager før han døde.

Sam Harris – Waking Up

Sam Harris er en av mine favorittenkere. Kort oppsummert: han er av de kjente ateistene, han er Islam-kritiker, og han mener spiritualitet er viktig (boken hans, «Waking Up – A Guide to Spirituality Without Religion«, anbefales!).

Hver episode er vanligvis et intervju med en person om aktuelle temaer han interesserer seg for. En av de mer interessante episodene var et intervju med Garry Kasparov, hvor de snakker om ting som Donald Trump, Russland, og sjakk og kunstig intelligens.

Mulig favorittepisode: «Abusing Dolores«. Dette er en samtale med en psykologiprofessor om empati, meditasjon, om vold mot kunstig intelligens i TV-serien Westworld, og selvfølgelig litt ranting om Trump.

Podcast om Rus

Mildt sagt mye kødd. To morsomme karer, Bøffert Fusk og Per Ståle Honning (begge er morsomme på Twitter forresten), lager ikke så veldig jevnlig episoder om rusrelaterte temaer.

De går igjennom hva som har skjedd i den norske rusdebatten siden forrige episode, og snakker så veldig løst så om episodens tema.

Planet Money

Planet Money er en av NPR sine beste podcaster. Hver episode tar for seg et økonomi eller politikk eller penge-relatert tema, og gjør det morsomt og interessant.

I én episode oppsøker de for eksempel en som lager falske nyheter, og graver i hvordan han endte opp med dette. I en annen snakker de om historien til lyset (lamper).

Mulig favorittepisode: «The Salmon Taboo«. Tidligere spiste ikke japanere sushi av laks. Ikke før en gjeng norske entreprenører satte i gang en enorm reklamekampanje for norsk laks i japan.

Freakonomics

Dette er også en av podcastene jeg har hørt på lengst. Journalist Stephen Dubner og økonom Steven Levitt forteller historier fra økonomi- og samfunnsverden. Sjangeren er veldig lik Planet Money, men kanskje hakket mer fokus på overraskende og kontra-intuitiv kunnskap.

Mulig første episode å høre på: Denne episoden handler om Takeru Kobayashi, en liten spinkel japaner som deltar i spisekonkurranser, og om hvordan han klarte å bli verdensmester.

Hidden Brain

Nok en podcast i NPR-familien. Hidden Brain handler om psykologi og samfunn, fortalt via historier.

 

Intelligence Squared

Intelligence Squared arrangerer debatter og foredrag. Foredragene er gjerne kjente forfattere som forteller om sitt nyeste verk, og det blir stilt spørsmål etterpå. Eksempler på forfattere som har snakket er Steven Pinker, Johan Norberg, Siddharta Mukerjee og Yuval Harari. Foredrag er en lettvint og rask måte å få med seg de viktige og interessante ideene fra lange bøker.

Forslag til episode: foredraget til Steven Pinker om hvordan verden har blitt et fredeligere sted.

Econ Talk

Dette er en morsom og veldig lærerik podcast om økonomi og samfunn. Verten, Russ Roberts, intervjuer forfatter og aktuelle personer om deres nyeste verker. Han skiller seg fra andre intervjuere i at han alltid har gjort en grundig jobb: han har lest bøkene deres, og stiller alltid mange kritiske spørsmål, noe som gjør episodene mye mer interessante og lærerike.

Det er mange interessante episoder, men en favoritt er kanskje en av de nyeste, som handler om den nye opioid-epidemien i USA. Han snakker med Sam Quinones, som har skrevet bok om temaet.

Andre som er verdt å nevne

Jeg mangler tid og vilje til å nevne flere podcaster i særlig grad. Her nevner jeg raskt noen andre jeg hører mye på. To klassikere er selvsagt Radiolab og This American Life, som begge faller i kategorien «ekstremt velproduserte interessante historier». Til slutt kan jeg nevne «Programming Throwdown«, som hver episode tar for seg et nytt programmeringsspråk på en lettfattelig måte. Jeg begynte å høre på dem i høst (for et halvt år siden), og har nå hørt alle episodene i kronologisk rekkefølge. Veldig lærerikt og interessant.

«No Easy Day: The Firsthand Account of the Mission that Killed Osama bin Laden»

Jeg fullførte akkurat boken «No Easy Day: The Firsthand Account of the Mission that Killed Osama bin Laden«, skrevet av en mann med pseudonymet Mark Owen, en tidligere amerikansk spesialsoldat.

Boken tar for seg jeg-personens karriere som spesialsoldat. Han  beskriver flere oppdrag, blant dette et hvor han er med på å redde en amerikansk kaptein som holdes som gissel av somaliske pirater. Virkeligheten er brutal – piratene blir skutt av snipere så snart alle tre er synlig på samme tidspunkt. Et annet oppdrag som ble beskrevet foregikk i Irak. Da det viste seg at «de slemme» (i mangel av bedre ord) hadde barrikadert seg med sandsekker i huset de gjemte seg i, var løsningen enkel: skyte ned hele bygget med tanks.

Omtrent halvveis ute i boken får jeg-personen vite at han og flere andre er plukket ut til å ta ut Osama bin Laden. Etter et blindspor fire år tidligere, tror de fleste at dette er nok et blindspor. CIA påstår de er «100% sikre». Planleggingen, treningen og utførelsen av oppdraget beskrives grundig – og er vanvittig spennende å lese om. bin Laden ble skutt i det han tittet ut en dør – han var ubevæpnet. Etterpå ble han skutt flere ganger i overkroppen.

På visse måter er boken brutal. Her er et par sitater:

… That night, we killed more than ten fighters and suffered no casualties.

og

Abrar al-Kuwaiti was wounded and struggling on the floor. Just as they opened fire again, his wife Bushra jumped in the way to shield him. The second burst of rounds killed both of them.

Det naive inntrykket mitt er at krig er overraskende brutalt, og at spesialsoldatene var meget bedre utrustet enn motstanderne (dette kommer veldig tydelig fram når han beskriver nattbrillene sine: de skal ha kostet 65.000 dollar!)

Veldig spennede, veldig interessant. Anbefales absolutt. Les også de negative anmeldelsene på Amazon for litt perspektiv. De er interessante, selv om jeg ikke helt kjenner meg igjen i all kritikken.

Alkymisten av Paulo Coelho

Første omslag

Jeg fullførte akkurat «Alkymisten» av Paulo Coelho. Jeg har tidligere lest tre bøker av samme forfatter, og alle disse har vært svært gode bøker. Spesielt likte jeg «Veronika vil dø».

Jeg har forandret meg de siste 5-6 årene. I tenårene var jeg fascinert av fantasy-litteratur og trollmenn og slikt. Jeg elsket Isabel Allendes «Åndenes Hus», for eksempel. Etterhvert ble jeg mer kritisk til alt spirituelt og «åndelig», og jeg har vanskelig for å sympatisere med folk som bruker  uttrykk som «skjebnen», «livsenergier» og så videre.

Det er nettopp det denne boken er full av. Forfatteren beskriver den som «symbolsk», men det er bare en annen måte å si «bullshit» på.

Boken handler om hovedpersonens reise til Egypt. Han var en gjeter som hadde drømt at han ville finne en skatt i Egypt. På veien snakker han med vinden, med Gud, og det fortelles masse symbolske historier. Hele greia er at det ikke er mulig å forstå «verdenssjelen» med normale ord – alt må forstås symbolsk.

Jeg avslutter med noe forfatteren fortalte om i etterordet:

 En kveld, mens vi satt og pratet etter en slitsom runde med telepati, spurte jeg hvorfor alkymistenes språk var så vagt og innfløkt.

!!!! Forfatteren, Coelho, og hans læremester, som bare blir kalt «RAM», brukes altså kveldene på telepati og alkymi.

Boken anbefales ikke, men er veldig kort.

Steve Jobs-biografien av Walter Isaacson

I juleferien begynte jeg å lese på Walter Isaacsons Steve Jobs-biografi. Jeg har ikke lest mange biografier tidligere (tallet kan avrundes til noe veldig lavt), og da spesielt ikke noen på over 600 sider.

2011 var året da jeg ble Apple-fanboy. I mars kjøpte jeg iPad, og jeg har gjentatte ganger etterpå påstått at den har vært mitt beste kjøp noensinne.  Jeg har lest veldig mange bøker med Kindle-appen, spilt Angry Birds, lest masse matematikk på PDF-filer, surfet og skrevet epost.

I sommer kjøpte jeg (riktignok en brukt) iPhone, og kort etterpå en (brukt) MacBook Air. Begge er produkter jeg er utrolig fornøyd med, og man kan ikke annet enn å være takknemlig for mannen som har gitt oss så mange gode produkter. Også produkter vi ikke visste vi hadde lyst på (Steve Jobs hatet markedsundersøkelser, for han mente folk ikke visste hva de ville ha).

Mange andre har skrevet om biografien, så jeg skal ikke utbrodere. Boken forteller om en mann som ikke bare er utrolig dedikert, men også har en noe spesiell personlighet. Vi blir kjent med hans «reality distortion field» og hans binære syns på virkeligheten. Ting var enten «shit» eller «perfect». Microsoft-produkter var som regel «shit».

Her er noen sitater fra boken:

Steve var «alternativ» og trodde i stor grad på intuisjon som veien til godt design. Han kunne se på produktprøver, og uten å begrunne hvorfor, utbryte «this is shit». Han verdsatte likevel rasjonell tankegang:

Western rational thought is not an innate human characteristic; it is learned and is the great achievement of Western civilization.

Steve Jobs og Steve Wozniak. Wozniak var på mange måter hovedingeniøret bak Apple I og Apple II.

Han hadde spesielle spisevaner, noe som muligens forkortet livet hans betraktelig da han ble behandlet for kreft. Siden han ikke hadde sine egen lever og deler av bukspyttkjertelen hans var operert bort, klarte ikke kroppen hans å ta opp proteiner godt. Likevel insisterte han på å leve i stor grad på frukt-smoothier, epler og andre strenge veganske dietter. Ved et tilfelle sa han til sin mor:

 I’m a fruitarian and I will only eat leaves picked by virgins in the moonlight.

Denne trenger ikke forklaring:

Sometimes, to relieve stress, he would soak his feet in the toilet, a practice that was not as soothing for his colleagues.

Steve Jobs var utrolig opptatt av brukervennlighet og at produktene skulle være intuitive å forstå (hvem har vel ikke satt seg fast på en Windows-datamaskin i en eller annen bortgjemt meny?). En iPad-eier forteller om hva som skjedde da en 6-åring som (visstnok) aldri hadde sett en datamaskin før, fikk prøve en iPad:

With no instruction, and never having seen a computer before, the boy started using it intuitively. He began swiping the screen, launching apps, playing a pinball game.»Steve Jobs has designed a powerful computer that an illiterate six-year-old can use without instruction,» Noer wrote. «If that isn’t magical, I don’t know what is.»

For ikke å forgude denne (geniale) mannen for mye, her er et artig sitat:

We believe we have a moral responsibility to keep porn off the iPhone.

Dette siste sitatet eksemplifiserer veldig godt en del av Apples produktfilosofi: de vil kontrollere hele prosessen, fra fabrikkeringen til brukeropplevelsen. De vil ikke la iOS kjøre på andre mobiler, og ihvertfall ikke la deg åpne telefonen/datamaskinen/iPadden. Det samme er tilfellet med applikasjoner: apper til iPad/iPhone må godkjennes av Apple før de legges ut på App Store, og de bannlyser for eksempel pornografisk materiale og politisk ladet materiale.

«Think different» – men tenk ikke på porno!

Denne bruken av kontroll har den positive effekten at brukeropplevelsen blir enklere, mer intuitiv, og at applikasjonene på produktene fungerer bedre. Alle de som har prøvd både Windows og Mac-maskiner vet at det er mye mer venting og krasjing med Windows-maskiner. Til gjengjeld kan Windows kjøres på nesten alle maskiner, det er ingen restriksjoner på utvikling av programvare, og du kan faktisk åpne maskinen (til og med bygge den selv!)

Det er likevel nettopp kontrollen og den lukkede modellen som har gjort Apple-produktene så gode som de er. En eller annen tulling kan ikke lage virus-infiserte apper til telefonen din, og du har ikke mulighet til å ødelegge datamaskinen din (ved for eksempel å sette inn nytt minne).

Boken anbefales – spesielt for dem som tror de kan finne på å like å lese biografier. Det har jeg som nevnt ikke gjort mye av, og det frister. Kanskje blir neste biografi Albert Einstein-biografien av samme forfatter.

«Fearless Symmetry» av Avner Ash og Robert Gross

At a book store in a shopping center by the coast of California I found this gem of a book. I skimmed through the content list, and bought it without much more thinking. In retrospect, it is safe to say that it was worth the $23.95 plus Californian tax.

As the title suggests, the book is much about symmetry  – but it is also slightly misleading. The book is really about number theory and the theory that led to the solution of Fermat’s  Last Theorem.

The book’s main mission is to explore the absolute Galois group G=\mathrm {Gal}(\mathbb Q^{alg}/\mathbb Q) through representations, that is, morphisms from G to more known groups, such as matrix groups and finite fields. As such, the book is more about representation theory than symmetry. But it doesn’t stop there! A main theme in the book is how representation theory is behind generalized reciprocity laws in number theory and how reciprocity laws are used in advanced mathematics (an example of a reciprocity law is (p/q)=(-1/q)(q/p) where (p/q) is the Legendre symbol. That is, knowing if p is square mod q tells us if q is square mod p and conversely).

The book is written in a leisurely language and contains no difficult proofs and avoids technical definitions – without losing substance. Number theory is presented as a rich subject with lots of tools and abstractions.

The presentation was very inspirational, and this next semester will be like Christmas for me.

«Mathematics – Form and Function» av Saunders Mac Lane

I have just finished reading «Mathematics – form and function» by Saunders Mac Lane. The main goal of the book is to present the author’s philosophy of mathematics, answering the question «what is mathematics?». In doing so, he also answers the question «is mathematics true?» and demonstrates that it is a non-question. He presents mathematics as a set of tightly intervowen formal rules, wherein deduction is only allowed following the «rules of deduction». Fortsett å lese ««Mathematics – Form and Function» av Saunders Mac Lane»

«From Here To Infinity» av Ian Stewart

Jeg har akkurat fullført boken «From here to infinity – A Guide to Today’s Mathematics» av Ian Stewart. Tittelen er veldig beskrivende: den handler stort sett om hva matematikere har drevet med de siste par hundre årene, og tar opp et svært bredt spektrum av temaer (primtall (dvs. Riemann-hypotesen), knuteteori, topologi (f.eks 4-fargeteoremet), algebra (f.eks uløseligheten av femtegradslikningen), og beregnbarhet (f.eks Gödels kjente teorem)).

Boken er veldig inspirerende for en vordende matematiker. Vi får høre om hvor lang tid det tar å bevise viktige resultater, om uløste problemer, og noe om hvordan en matematiker arbeider.

Boken ble første gang utgitt i 1987, så noe av informasjonen er allerede utdatert. For eksempel er både Poincaré-formodningen og Fermats siste sats løste problemer i dag. Men det er bare motiverende! (selv i dag har matematikere noe å gjøre)

Begrepene i boken introduseres på en lettlest måte, og kan leses av alle med allmennkunnskapene i orden.  Jeg koseleste boken i den forstand at jeg ikke tok meg tid til å «gjennomforstå» hvert eneste nye begrep som ble innført.

Forfatteren fokuserer mye på hvor mye matematikken har blitt anvendt i samfunnet rundt oss, og beskriver hvordan utviklingen av ny matematikk har blitt inspirert av fremgang i fysikk/biologi/økonomi/osv.  Han spår at «det tjueførste århundrets matematikk» (dvs. dagens og framover!) vil bli mye preget av samspillet mellom datamaskiner/fysikk og moderne teknologi. Selv har jeg ikke dette inntrykket, men det er likevel interessant å lese om hvordan man på slutten av 80-tallet så for seg framtidens matematikk.

Boken kan lånes på  Matematisk Bibliotek på Blindern. (når jeg har levert den tilbake!)

«Symmetry» av Marcus Du Sautoy.

Jeg har nylig fullført boken «Symmetry – A journey into the patterns of nature» av Marcus du Sautoy. Jeg begynte å lese boken på flyet hjem fra Bangkok (på grunn av heldige omstendigheter satt jeg på Business Class), og fullførte den for noen dager siden.

Boken er en perle å lese for alle matematikkstudenter – og også andre matematikkinteresserte. Den er en fin blanding av matematikkhistorie, matematikken bak symmetri (fortalt svært lettfattelig) og hvordan det er å være matematiker. Sistnevnte ingrediens er kanskje den mest velsmakende av alle tre.

Som tittelen hinter til, handler boken om symmetri, og hva det egentlig ér. «Vanlige», uopplærte mennesker, har en vag definisjon i bakhodet, og tenker kanskje på speil og blomster. Boken prøver å fortelle oss hva en matematiker mener med symmetri, og hvordan man har laget et matematisk begrep som gjør at man kan regne med «symmetrier». Man snakker om symmetrigrupper, og klassifiseringen av de endelige simple gruppene.

Matematikkdelen av boken er enkel, og det aller meste er forståelig for de aller fleste. Likevel tror jeg det kan være en fordel å kjenne noen av begrepene (gruppeteori, spesielt) når man leser boken slik at man forstår hva den snakker om. Da blir det virkelig spennende!

Historiedelene av boken forteller hvordan man har arbeidet med symmetribegrepet opp gjennom historien, hvordan det førte til at vi begynte å telle (ved at vi ser likheter mellom enkeltting), og hvordan symmetribegrepet hjalp oss å bevise at femtegradslignigen ikke har noen løsningsformel).

du Sautoy forteller hvordan det er å arbeide som matematiker. Om hvordan det er å reise verden rundt på konferanser, om sære matematikere, og hvordan det er å jobbe på et universitet.

Som en subtil symmetrisk detalj starter og slutter boken på samme begivenhet.

Anbefales.

«Mathematics – A Very Short Introduction», bokanmeldelse

Jeg fullførte akkurat boken «Mathematics – A Very Short Introduction»  av Timothy Gowers i den velkjente very short-serien. Selv om boken ikke akkurat ga meg stort faglig nytt (siden jeg studerer emnet på universitetsnivå), ga den meg innsikt i formidling av matematikk. Gowers har klart det ikke veldig mange klarer, nemlig å formidle essensen av hvordan profesjonelle matematikere arbeider, og hva matematikk er (bare så det er sagt, så er jeg (ennå) ikke noen profesjonell matematiker) – og det på en veldig forståelig måte.

Et gjennomgangbudskap i boken er den matematiske metode, noe han også kaller «the abstract method». Matematikk går ut på å velge seg noen aksiomer, (finne ut om disse er kompatible med hverandre), og utlede proposisjoner ut fra disse. Han poengterer at det ikke er relevant hva ting er, men heller hvilke regler de adlyder. Et eksempel: det er ikke viktig å vite hva tall er, det er viktig å vite for eksempel at a(b+c)=ab+ac.

Boken avsluttes med en «ofte stilte spørsmål»-del som, ihvertfall for meg, var veldig interessant å lese. Noen av spørsmålene han prøver å svare på er «Is it true that mathematicians are past it by 30?», «Why are there so few women in mathematics?», «Are famous mathematical problems ever solved by amateurs?».

Boken kan leses av alle som har fullført ungdomsskolen. Om man er interessert i matematikk og  liker å lese korte lærerike bøker,  så passer denne for deg.

Boken koster kun ca 55 norske kroner på Amazon. Jeg vil forøvrig også anbefale interesserte i å ta en titt på bloggen til Gowers.